Pleie og vedlikehold
Artikler om pleie og vedlikehold av Krokhol Golfbane, samt relevante artikler om stell av golfbaner generelt.

Reparasjon av nedslagsmerker

Reparasjon av nedslagsmerker

Det har vært bløtt i det siste og da blir det dype nedslagsmerker på greenene. Vi har også lagt merke til at det er en del som ikke reparerer nedslagsmerker – det er ikke bra! Finner du ikke nedslagsmerket ditt, så reparer et annet. Det hadde vært veldig fint om alle kunne sette seg som mål å reparere to nedslagsmerker på hver green de besøker. Greengaffelen har du vel alltid i lommen og klar til bruk?

En annen ting er at vi også ser en del nedslagsmerker som er feil reparert. Det er nesten like ille som å ikke gjøre noen ting. Det tar 15-30 sekunder å fikse nedslagsmerket riktig, hvis man fikser det på en feil måte kan det ta mer enn 3 uker å lege.

Riktig måte:

  • Kast bort eventuell løs torv som ballen har dratt med seg.
  • Stikk greengaffelen ned i greenen rett bak ballmerket.
  • Gå rundt merket og dra toven mot miden av ballmerket
  • Trykk lett over såret med putteren.
  • På denne måten tøyer du friske planter over såret som gir umiddelbar ”friskmelding”.

Feil måte:

  • Sett ikke tilbake løs torv. Den vil dø og forsinke legeprosessen.
  • Ikke dytt opp midten av merket. Du vil bare dra opp sand og forsinke legeprosessen.
  • Ikke sett inn greengaffelen og vri. Det vil bare føre til at mer torv blir ødelagt.

Husk! Du kan reparere hvilket som helst nedslagsmerke før du putter – inkludert ditt eget.

Dette er lånt fra en løpeseddel vi fikk på Oslo Golfklubb. Vi regner ikke med at de har noe i mot at vi bruker det.

Pipelufting

Pipelufting

Banemannskapet har det travelt om dagen. Riktignok gror ikke gresset så mye nå, så det er ikke nødvendig å klippe ofte. Men banen må gjøres klar til vinteren og få vedlikehold som gjør at kvaliteten opprettholdes. Tidligere er fairwayene blitt vertikalskjært, forrige uke ble teestedene pipeluftet, og denne uken pipeluftes hullene. Dette vil gjøre greenene litt vanskeligere å putte på en periode. I dag ble greenene på hull 10, 11, 12 og 7 tatt. Resten vil bli tatt i løpet av uken.

I følge Tom Rune er pipelufting en meget viktig del av vedlikeholdet av greener og teesteder. Så viktig at vi har kjøpt vår egen maskin slik at arbeidet kan gjøres når det er mest fordelaktig.

Det flere grunner til å pipelufte greenene. En grunn er for å tilføre luft, en annen for å ”fylle på med sand” og så mer frø. En tredje er å fjerne ”thatch”. Dette hørtes mystisk ut, så vi bestemte oss for å undersøke dette litt nøyere. Hvis du slår opp i ordboken, vil du finne at

thatch 1 subst.
1 (tak)halm, siv, strå, palmeblad (for taktekking), taktekkingsmateriale
2 halmtak, stråtak, sivtak, tak av palmeblader (e.l.)

Det er derfor “thatcher” betyr taktekker. Tenk om vi hadde hatt en statsminister som het Margaret Taktekker. Nok om det, men dette ser da ikke ut til å ha noe med golfbaner å gjøre, eller…?

Vi har “vært ute å stjælt” på Internett.

Når vi snakker om golfbaner så er thatch et organisk lag med levende og døde stengler, blader og røtter etter gress som har lagt seg mellom det aktivt voksende gresset og jordoverflaten. Det kan være brutt ned eller være i ferd med å nedbrytes. Før vi går videre kan det også være nyttig å nevne ordet ”mat” (ikke mat, men ”mætt”), som stort sett er thatch som inneholder en god del sand eller jord blandet inn ved toppdressing eller av meitemarker.

Hvordan oppstår thatch?
Gress er en kontinuerlig voksende plante. Det utvikler stadig nye blader og nye røtter. Det utvikler også lengre stengler, utløpere og jordstengler. Dog vil det, på grunn av genetikk eller menneskelige aktiviteter (klipping eller andre sammenpressende handlinger), kun støtte en viss mengde med blader, stengler, utløpere, jordstengler og røtter. Resten kuttes av eller vil rett og slett dø og brytes av planten. Dette er noen av de organiske stoffene som danner thatch-laget. For å illustrere hvordan thatch dannes, kan man tenke seg en ung kvinne. Håret hennes kan klippes, eller det kan falle av naturlig (genene hennes vil bestemme hvor langt håret kan bli). La oss si at denne kvinnen sitter stille på ett sted og at håret som faller av ikke fjernes, men blir liggende rundt henne. Over tid vil disse hårstråene begynne å brytes ned og det er – på en måte – slik thatch dannes. La oss forlate denne unge damen, før noen begynner å få ideer.

Den ”gode” siden
Thatch er ikke bare dårlige nyheter. Akkumulering av thatch har også noen fordeler. Jobben vil bli mye tøffere for greenkeeperen hvis det ikke finnes thatch på greenene. Når en golfspiller klager over at en green er ”hard” og ballen spretter av greenen etter et høyt slag, skyldes det vanligvis fravær av thatch. En viss mengde thatch gir gressoverflaten mer elastisitet. Thatch gjør også gresset mer slitesterkt. Uten thatch ville det bare være gress og jord, og all gange og putting på det ville rett og slett slite det ut. Thatch fungerer også som tekning, i det den isolerer mot ekstrem varme. Uten thatch ville solen bore seg inn i jorden og begynne å varme opp røttene og mikroorganismene i jorden.
Dette positive bildet endrer seg når thatch når en dybde på mer enn 25 mm. Da blir listen med de negative effektene av thatch lang nok til at greenkeepere må brette opp skjorteermene og bruke sin kompetanse.

Thatchens ”mørke” side
Selv om det alltid finnes sykdomsfremkallende organismer i jordsmonnet, er det mye mer av dem i thatch-laget, spesielt når det er dypere enn 25 mm og begynner å virke som en svamp og holde på mye vann. Noen ganger er det også mange insekter som gjemmer seg i thatch-laget. Og da er det bare et spørsmål om tid før de angriper gresset. Alt de trenger er en mulighet når gresset er svakt.

Et tykt lag med thatch kan forhindre at vann trenger ned i jordsmonnet. Det forvandler et jordstykke til det vi kaller lokale tørrflekker. Dette problemet kalles også ”hydrofobisk” jord. På toppen av dette vil gresset også bli utsatt for redusert varmemotstand. En liten temperaturøkning vil stresse gresset.

Thatch bygger seg ikke opp med samme hastighet over hele greenen. Noen steder kan ha mer thatch og noen steder kan ha hardere thatch. Dette betyr at trykk vi setter på bakken vil synke inn mer noen steder enn andre. Hvis valsen på greenklipperen synker ned i en myk flekk vil det føre til at gresset ”skalperes”. Noen steder kuttes bare bladene, som er riktig, men på stedene der den synker dypere, kutter den stengelen!

Årsaker til thatch
Hva er hovedårsakene til at thatch dannes? Men det har vi da allerede snakket om i forbindelse med analogien med den unge kvinnen? La oss gå et steg videre og spørre, hva forårsaker at noen deler av gressmatten har mer thatch enn andre?
Noen typer gress vokser fortere enn andre. Alt gress vokser kontinuerlig, men noen vokser raskere enn andre. Gressene som vokser raskest vil ha mer thatch enn andre. Av de 16 eller 17 næringsstoffene som en plante trenger, er det ingen som forårsaker mer vekst enn nitrogen. Det kan forårsake støtvekst så snart den gjøres tilgjengelig for planten. Et plutselig vekststøt betyr at mer gress vil bli klippet og gjort om til thatch. Det er en av grunnene til at klippefrekvensen er viktig. Å la gresset bli for langt før det klippes vil bare oppmuntre dannelse av thatch.

Et annet problem som bidrar til thatch er mer interessant. Før thatch dannes, når alle disse bladene, stenglene osv. faller ned i jordsmonnet, vil bakterier og/eller sopp og andre mikroorganismer jobbe med å få det råttent. Når det ikke er nok av disse mikroorganismene på grunn av sur jord eller tilføring av for mye insektmidler, hemmes disse ”råtnings”-aktivitetene. Det betyr at thatch som ikke kan brytes ned (høres bedre ut enn å råtne) vil bli tykkere. Det samme ville skje hvis det ikke er nok luft i jordsmonnet til å fremme vekst også av mikroorganismene. Nok en grunn til at pipelufting er nødvendig.

Så det er for å få bedre greener neste år og i mange år fremover som gjør at vi må “tåle brydderiet” med pipelufting i en kort periode på høsten.

Om gress

Hvorfor dør fairway mens rough overlever?

Det har du kanskje lurt på når du har vært ute på en vårrunde, som for eksempel under Vårsleppen.
Agnar Kvalbein, som er daglig leder for NGA (Norwegian Greenkeepers Association) og forsker i Bioforsk, har skrevet en artikkel om det.

vinterskadd_gress_og_slitne_greenkeepere

Han har også skrevet en annen artikkel om gressets evne til å overleve vinteren.

Vinterskade_pa_fairway

Drenering