var en storgård, og for mange storgårder var den historiske utviklingen denne: “kirkegods” i middelalderen, “krongods” fra 1537 (reformasjonen), så “proprietærgods” og deretter “bondegods” – etter hvert som konge og kakser kom i pengeknipe.
Den første kaksen som fikk hånd om Krokhol, var en kjent borgermester i Christiania, Nils Lauridtsen, som også handlet med trelast og kjøpte opp skogeiendommer. Han eide foruten Krokhol også Fjell, Bru Siggerud og Vevelstad.
I 1812 var det Thomas Bukier som eide Krokhol, med Fjell, Bru, Karlsrud og Taralrud. Det meste ble solgt i 1832 til lensmann Morten Paulsen. Omtrent på denne tiden eide Bernt Anker (1746-1805) store skoger lenger sør i bygda.
Krokholsaga:
Vannsaga nedenfor Sagstua ved Krokhol ble revet i 1929, men siste skur var noe tidligere. Ved Krokhol gård ble imidlertid ny sagbruksvirksomhet etablert i begynnelsen av 1920-åra, nå med flisfyrt lokomobil (dampmaskin). Kommuneskogenes lokomobil ble også benyttet på Vevelstad, mens fyringsbrønnene sto permanent på sagbrukene. For å frakte lokomobilen fra Krokhol til Vevelstad måtte den først fraktes med hest og vogn til Hauketo stasjon for så å få “bælverket” på tog for videre transport til Vevelstad. I 1937 ble lokomobilen erstattet med ensylindret parafinmotor, og i 1946 ble en 6-sylindret Dodge dieselmotor installert på Krokhol.
Like før 1920 ble store skogmengder solgt på rot til trelastoppkjøper Durban-Hansen A/S. Det ble da installert 5 lokomobilsager i Krokholmarka og hele skogsalget innbrakte 1 mill. kr. til Kråkstad kommune i 1918 – som en delfinansiering av oppkjøpet i 1917.
Krokholsaga ble nedlagt i 1955, og kommuneskogenes eneste sagbruk ble da Vevelstadsaga.
Den berømte “plankeveien” over Skjelbreia nord for Krokholskauen er fra denne tiden. Gården ble i 1917 ved forkjøpsrett Ski kommunes eiendom, sammen med Fjell og Jevik.
Endelig i 1980 ble Krokhol “bondegods” da kommunen solgte gården med 80 mål jord og 540 mål skog til forpakteren, som hadde drevet gården i 40 år. Men det meste av skogen beholdt kommunen.
Kilde: Ski HistorielagBilde: Historisk Arkiv, Ski Bibliotek