Krokhol gård

var en storgård, og for mange storgårder var den historiske utviklingen denne: “kirkegods” i middelalderen, “krongods” fra 1537 (reformasjonen), så “proprietærgods” og deretter “bondegods” – etter hvert som konge og kakser kom i pengeknipe.

Den første kaksen som fikk hånd om Krokhol, var en kjent borgermester i Christiania, Nils Lauridtsen, som også handlet med trelast og kjøpte opp skogeiendommer. Han eide foruten Krokhol også Fjell, Bru Siggerud og Vevelstad.

I 1812 var det Thomas Bukier som eide Krokhol., med Fjell, Bru, Karlsrud og Taralrud. Det meste ble solgt i 1832til lensmann Morten Paulsen. Omtrent på denne tiden eide Bernt Anker (1746-1805) store skoger lenger sør i bygda.

Den berømte “plankeveien” over Skjelbreia nord for Krokholskauen er fra denne tiden. Gården ble i 1917 ved forkjøpsrett Ski kommunes eiendom, sammen med Fjell og Jevik.

Endelig i 1980 ble Krokhol “bondegods” da kommunen solgte gården med 80 mål jord og 540 mål skog til forpakteren, som hadde drevet gården i 40 år. Men det meste av skogen beholdt kommunen.