Indeksering av hullene
Krokhol, 12. oktober 2011 – Indeksering av hullene på en golfbane er en kilde til nesten endeløs diskusjon, og slik er det også på Krokhol. Da denne ble en 9-hullsbane i år, ble indeksen til de forskjellige hullene skjønnsmessig fastsatt. Det er mye som tyder på at den bør gjøres om når banen reslopes (antagelig tidlig neste år).

Til hjelp i denne vurderingen har vi nå data fra 1028 runder til å hjelpe oss. Fra Golfbox har vi trukket ut hullscorene fra Mandagscup, damecup, seniorcup, Pink Cup, klubbmesterskapet og Masters.

Hvordan spilles så de forskjellige hullene?

For alle turneringsrundene som er spilt i år får vi følgende statistikk:

Dette gir følgende rangering

Det er også interessant å se hvordan hullene spilles av damer og herrer, siden forskjellen mellom gul og rød tee varierer fra hull til hull:

Utifra dette kan vi rangere hullene som følger:

Som vi kan se er rangeringen ganske lik for både damer og herrer. Dette gjenspeiler både forskjellige lengder, men også at snitthandicap for damer er høyere enn for herrer. Det gjør det også interessant å se på hvordan de forskjellige hullene spilles av de forskjellige handicapkategoriene.

Rangeringen blir da som følger:

Ved indeksering skal man også ta hensyn til hvor godt hull skiller mellom bedre og svakere spillere. Denne sammenligningen gjøres vanligvis mellom scratch- og bogeyspillere, men den inndelingen blir meningsløs på Krokhol, hvor vi ikke har noen scratch-spillere. Middelhandicap i klubben (blant de som har spilt turneringer, og naturlig vektet etter antall runder spilt) er 21. Det er derfor naturlig å bruke dette som et skille. Snittscore på de forskjellige hullene blir da:

Hvor godt hullene skiller mellom spillere med høyere og lavere handicap kan rangeres som følger:

Vi legger merke til at det først og fremst er lengden på hullene som differensierer, men forskjellene er generelt ikke så veldig store.
Dessuten er det retningslinjer for indeksering av hullene i handicapreglene:
Vedlegg C Plassering av hullenes indekser
Golfreglenes regel 33-4 krever at ”Komiteen skal publisere en tabell som viser i hvilken rekkefølge av hullene handicapslagene skal gis eller mottas”. For å sikre likhet i medlemsklubbene, blir det anbefalt at plasseringen blir gjort på følgende måte:
Av største betydning er en jevn spredning av slagene som skal mottas over 18 hull for alle forskjellige handicapkategorier.
Dette oppnås best ved å plassere de ulike indeksene på vanskeligste 9-hullssløyfe, vanligvis den lengste, og de like indeksene på den andre sløyfen.
  1. Hullindeks 1 og 2 bør plasseres nær midten i hver sin 9-hullssløyfe samtidig som de første seks indeksene ikke bør legges til tilstøtende hull.
  2. Indeksene 7 til 10 bør plasseres slik at en spiller som mottar 10 slag, ikke mottar slag på tre hull etter hverandre.
  3. Ingen av de første åtte indeksene bør plasseres på første eller siste hull. I klubber hvor konkurranser kan bli startet på hull 10 gjelder dette også hull 9 og 10. Dette forhindrer at en spiller kan få en utilbørlig fordel på hull 19 hvis en match går til sudden death.
  4. Hvis det ikke er helt nødvendige grunner til det motsatte, bør indeks 9, 10, 11 og 12 plasseres på hull 1, 9, 10 og 18 på best passende måte.
  5. Under forutsetning av at foranstående anbefalinger er fulgt, bør det ved bestemmelse av indeks vekselvis velges hull av varierende lengde. Indeks 1 kan være et par 5, indeks 2 et langt par 4, indeks 3 et kortere par 4 og indeks 4 et par 3.
Det er ingen anbefalt rekkefølge i denne utvelgelse hvor hensikten er å få hull med varierende spillevanskelighet i indeksrekkefølgen. En slik utvelgelse sørger for likere mulighet for alle handicapkategorier i matchspill, bogey-, par- og Stableford-konkurranser enn en rekkefølge basert på hullengder eller vanskelighet for å oppnå par.
Anmerkning 1:
Par er ikke en indikator for vanskeligheten til et hull. Lange par 3- og par 4-hull er ofte valgt til lave hullindekser isteden for par 5-hull på grunnlag av at det er lettere å score par på et par 5-hull enn 4 på et langt par 4. På den annen side er lange par 3- og par 4-hull vanskelige par for lavhandicap-spillere, men ofte lette bogeys for spillere med litt høyere handicap. Vanskelighet i forhold til par bør ikke telle når indeks skal velges.
Anmerkning 2:
Når en hullindeks skal plasseres bør man merke seg at det i flertallet av vanlige konkurranser er små handicapdifferanser og derfor ekstra viktig at de lave indeksene er jevnt fordelt. Legg merke til “Anmerkning 1”. Redaksjonen er av den oppfatning at dette strider mot det golfere flest mener er riktig. “Vanskelige” hull bør ha en lav indeks, spesielt når man spiller så mye mer Stableford enn match.
Da er det på tide og oppsummere:

Vi mener den foreslåtte indeksen tar hensyn til de fleste av hensynene som skal tas. Beslutningen er imidlertid opp til baneeier med innspill fra banekomiteen. Send gjerne kommentarer til redaksjonkrokhol@gmail.com.