Reiser

Tilbud, forslag, tips og lenker angående golfreiser.

Klikk på lenkene som interesserer på menyen nedenfor.

  • Hus i Florida

    Tidligere medlem og sporadisk mandagscup-deltaker, Øyvind Sandvold, har et hus i Florida som kan leies.

  • Lofoten Golf Links

    Rapporten er fra 2010, så det er ikke sikkert prisene stemmer, men en god idé likevel.

  • Verdens beste baner

    Hvis du trenger litt hjelp med planleggingen av golfferien. Top100golfcourses har rangert de beste banene i hver region og hvert land.

Reisebrev

Reisebrev fra medlemmer

Klikk på fanen for å lese

Kjell Høydahl har vært i Barcelona.

Vi har fått første, forhåpentigvis av mange, reisebrev fra en av våre medlemmer som har vært på tur.

Det var 20 personer i ventilasjonsbransjen som dro på høsttur. Destinasjonen var Girona, som ligger ca 1 time nord for Barcelona. Vi lar Kjell overta:

Vi spilte på PGA Catalunya og bodde 100 meter fra banen. Hotellet var meget bra, hadde overraskende store og fine rom, og serverte i tillegg en fantastisk frokost (med hvit-/rødvin hvis man ønsket det).


PGA Catalunya banen er ranket som en av Europas 10 beste baner. Ryanair flyr direkte til Girona, der flyplassen ligger bare 10 minutter fra hotellet. Banen kan bare beskrives som fantastisk, en stor opplevelse. Bra service på banen. Noe dyre golfbiler, 44 euro!!
Vi ble delt inn i to grupper: A og B (10 stk i hver gruppe), og spilte match mot hverandre i tre dager, a la Ryder Cup. Best ball-mach på fredag og lørdag, singelmach på søndag. Lag A, som jeg var en del av, gikk vinnende ut av årets høstturnering. Vi var bare best. Erik Aas fra Oppegård GK var vår lagkaptein. Han jobbet med psyken vår 24 timer i døgnet, og passet på oss slik at vi ga 100 % i alle matcher.
Mandag var det vanlig turnering, alle mot alle, hvor Geir Thoresen i fra Oppegård GK ble dagens seierherre.

Vi gikk også på fotballkamp, og fikk se Barcelona mot Zaragoza (6-1) på Nou Camp, et fantastisk fotballanlegg.

Nok en vellykket tur med gjengen, som faktisk ble sliten til slutt.
Tror det var det.

Hilsen Kjell

Videre kan Kjell fortelle at det var gode forhold, ca 26°C om dagen, “helt perfekt”.

Reisebrev fra Orlando

Vi har fått dette reisebrevet fra Jon Kittilsen.

22. november 2009 – Noe sånt som 75% av alle golfbanene i verden befinner seg i USA, og da er det vanskelig å bestemme seg for hvilken man vil spille. Jeg skulle til Florida, der det er flere golfbaner enn det er trær på Krokhol, så da var det enda vanskeligere. En av turneringene som vi har sett på med interesse gjennom årene er Arnold Palmer Invitational, som spilles hvert år på the Bay Hill Club and Lodge. Her er dessuten Suzann “Tutta” Pettersen medlem, og det er her hun trener når hun er “hjemme”.

Nettstedet ble behørig sjekket, og det viste seg at et par dagers opphold på Bay Hill slett ikke var så dyrt, i hvert fall etter amerikansk standard. Rom og golfrunde har samme pris (USD 150), og romprisen omfatter frokost og greenfee omfatter golfbil (spurte om muligheten for å gå, men de skjønte ikke en gang spørsmålet) og rangeballer.

Sjekket inn sent lørdag kveld og fikk rom i første etasje. Puttinggreenen er bare 20 meter fra terassen. Drivingrangen ligger også tett på. Det er både utslagssteder med både vanlig gress og kunstgress, men akkurat i dag var det kunstgresset som måtte brukes. Flotte treningsforhold med andre ord. “Tee time” ble ordnet i den velutstyrte proshoppen, og jeg ble satt opp sammen med et ektepar som het Tom og Kelly. Begge var singlehandicappere. Så da ble det til at Tom slo ut først hver gang. Her er det nemlig 5 forskjellige utslagssteder. Jeg spilte fra “club tee” (anbefalt for spillere med 6-18 i handicap), som gjør banen en overkommelig 5867 meter lang. Selvfølgelig par 72. Tom spilte fra blå tee (anbefalt for spillere med 0-5 i handicap) og da er banen 6284 meter lang. Når proffene er her, spiller de fra grønn tee, og da er banen 6727 meter lang.

Været var nydelig og behagelig og kl. 11.20 skulle vi ut. Det som imidlertid var litt spennende var at i ballen foran oss gikk selveste Arnold Palmer. Han fylte 80 år tidligere i år, men skal etter sigende fremdeles score sin alder. Han spilte sammen med noen kamerater av samme årgang. Jeg holdt meg på behørig avstand. Han spilte forresten også fra gul tee, for det har alle over 60 nemlig anledning til, uansett handicap.

Deretter ble jeg og mine spillepartnere ropt opp over høyttaleranlegget: ”Next up on the first tee…”. Banen er selvfølgelig i veldig god stand, men den er i rekuperasjonsmodus, og greener og fairwayer er ikke så raske som når de spiller turnering her. Kanskje like greit. Farene på denne banen er først og fremst vann og bunkere. Du finner alltid igjen ballen selv om du misser (til og med grovt) på fairway. Gresset er Bermuda-gress, som er mye brukt i varme strøk. Det er veldig annerledes enn det vi er vant til hjemme. Det kan være veldig vanskelig å hanskes med når det er langt, men her var heldigvis røffen klippet gangske kort, og ballen lå stort sett oppå gresset, og ikke nedi. Alt i alt syntes denne spilleren at banen var sånn passe vanskelig fra gul tee (banerating 71,3, sloperating 129).

Dagens fasit: 6 fairwaytreff, 2 baller i vannet (nye ProV1), fire ganger i bunker, ingen birdier og bare en treputt. Det ga 96 slag og 30 poeng, men vi skal spille den en gang til, og da får vi se.

D’ække lett å være nordmann i utlandet. Etter en lunsj og noen Budweiser vandret jeg inn i hovedrestauranten (der jeg hadde spist frokost) for å få meg litt middag. Der var det tomt. Jeg lurte jo litt på om de var upopulære fordi de serverte dårlig mat, men det viste seg at hovedrestauranten var en “weekendrestaurant” og derfor bare åpen for middagsservering på torsdag, fredag og lørdag. Men det er flere restauranter, med litt enklere tilbud, så vi vandret inn der. Like tomt. Fikk vite at “alle” var hjemme og så på fotball på TV.

Men mat hadde de, og til de grader. Det var lenge siden jeg hadde hatt “Buffalo wings”, så jeg bestilte det til forrett. Fikk litt hakeslepp da jeg fikk se porsjonen. Forretten var faktisk større enn hovedretten (meatloaf).

Til tross for de overdådige porsjonene (vi spiste ikke hele forretten), så må man jo ha dessert når man er på tur. På Bay Hill har de en spesialitet som heter Bay Hill Hummer. Det er flytende iskrem med brennvin i. VELDIG godt.

Jon i Los Angeles

En studie i kontraster

Vi har fått følgende reisebrev fra Jon Kittilsen, som har vært i California.

Solnedgang på Los Verdes.
Solnedgang på Los Verdes.

Planen med en stopp i Sør-California var å prøve å få spilt Torrey Pines, banen som avholdt US Open i 2008. Det viste seg imidlertid å være uhyre vanskelig å bestille tid på denne banen, som er en kommunal bane i San Diego. Så da bestemte vi oss for å spille noen offentlige baner i Los Angeles-området i stedet. De fleste banene her som man kjenner til fra PGA-touren (som f.eks. Riviera) er private og umulig å komme inn på uten å være sammen med et medlem. Siden det var så mange baner å velge mellom, kunne vi ikke bestemme oss og ba conciergen på hotellet om råd i stedet. Han anbefalte Los Verdes, en kommunal bane på sørsiden av Los Angeles, og Trump National Golf Club. Begge er åpne for publikum, og det viste seg å ikke være nødvendig å bestille.

Vi tok Los Verdes først. Veibeskrivelsen virket enkel nok: Hawthorne Boulevard sørover og så til høyre på Los Verdes Drive. Men… her er det viktig å holde tungen rett i munnen, for det viste seg at det var mange veier med likelydende navn, så vi tok til høyre på Palos Verdes Drive, og kjørte opp og ned, frem og tilbake, uten å finne noen golfbane. Inn og ut av en labyrint av en villabebyggelse. Til slutt fant vi en bane, men det viste seg å ikke være den rette. I proshoppen fikk vi imidlertid vite hvordan vi skulle kjøre. Omsider kom vi frem, to timer senere enn beregnet, og fikk tildelt en tid. Flott beliggenhet langs kysten med utsikt over Stillehavet. Treningsgreenen var meget rask. Oj-oj, tenkte vi. Rimelig var det også, $17 (kr. 100) for greenfee og $3 for leie av tralle. Like etter bar det ut sammen med tre hyggelige unggutter. De spilte konkurransegolf for sin high school, og ville gjerne spille fra blå tee (tilsvarende hvit i Norge), og da kunne jeg jo ikke være noe dårligere. Første hull var et kort par-5-hull. Utslaget uten oppvarming gikk sånn noenlunde rett og vi kom oss inn på 3 slag. Langputten gikk i. Bra birdie-åpning. 

Dessverre gikk det ikke like bra i fortsettelsen. Guttene jeg spilte med fortalte at dette visstnok var den nest travleste golfbanen i California. Her var det ikke tegn til jåleri, og det var fritt frem for alle uansett ferdighetsnivå og antrekk. Derfor gikk det også veldig tregt, og vi rakk ikke mer enn 9 hull før mørket senket seg. Grei score og en hyggelig opplevelse var det likevel.

DSCN1923Dagen etter bega vi oss til Trump National Golf Club. Ta en kikk på videoen på hjemmesiden deres. Her har egoet til Donald Trump virkelig satt sitt preg på det hele. Denne gangen fant vi greit frem. Sørover på en av freewayene til San Pedro, der vi fikk utsikt til kjempehavnen i Los Angeles (verdens 5. travleste) og så til banen. Kontrasten til Los Verdes var stor. Her ble bilen parkert for deg og baggen fikk du slett ikke lov til å behandle selv. I proshoppen ble vi møtt av starteren, som forklarte oss hvordan vi skulle kjøre til drivingrangen og veien til første tee. Her var golfbil inkludert i prisen, og den hadde selvfølgelig GPS.

DSCN1915
Flott driving range.

Dette er også en såkalt ”pay and play”-bane som alle kan spille. Ingen spurte om noe handicapsertifikat. Men dyrt er det. Vanligvis koster det $270 (ca. kr. 1600), men akkurat nå var det ”tilbud”, så vi fikk slippe til for $150. I tillegg fikk vi en kupong for nok en runde for samme pris (hvis det er noen som skal den veien før april 2010 så er det bare å ringe).

Jeg ble satt opp i en flight sammen med to unge amerikanere av koreansk opprinnelse. De hadde aldri spilt banen før heller, men var nok ganske gode og hadde valgt å spille fra blå (hvit) tee de også. Da var det bare å henge seg på, selv om jeg fryktet at det kanskje ville bli litt vel vanskelig for en høyhandicapper som undertegnede. Været var strålende og utsikten slående, et speilblankt Stillehav med Catalina Island i det fjerne.

Hull 18 på Trump National.
Hull 18 på Trump National.

Banen viste seg å være ganske krevende. Slo du litt skjevt så var ballen borte i tornebusker. På mange hull var det dessuten nødvendig å slå over ganske lange områder med slike tornebusker for å i det hele tatt komme seg på fairway. Dette strevde vi  til tider med å klare, så det ble en del mistede baller, og en heller dårlig score, men vi kom oss da tilbake til klubbhuset med to baller igjen i baggen. Flott opplevelse, men det spørs vel om det egentlig er verdt prisen. Så bra er ikke banen.

Damer i Irland

Herskapelig i Irland

Britha Amundsen og Ragnhild Lied Johansen var så heldige å vinne en tur til Irland på en turnering i Drøbak tidlig i sommer. Og turen gikk av stabelen fra 26. til 28. september. Vi har fått en rapport fra Ragnhild.

De som ble nr 2 og 3 fikk også tilbud om å være med til svært redusert pris. Så 4 – for oss ukjente damer, ble også med til Dublin. Det var 100 % vellykket. Kjemien var på plass med en gang og vi hadde en helt uforglemmelig tur. Vi bodde på Carton House Hotel, en halvtimes biltur fra Dublin. Kjempelekkert gammelt slott. Alle hotellrommene var i et vel tilpasset nybygg og var bare super lekre og bekvemme. Vi spilte første dagen på Montgomerie-banen som hørte til hotellet. En vanskelig, men flott bane med de dypeste bunkerne vi har sett. Undertegnede var i de fleste, og ble rimelig god til å komme ut av de etter hvert – men det tærer på poengene.

Dagen etter spilte vi Killeen, banen hvor Solheim Cup skal spilles neste år. Også et fantastisk flott gammelt slott hvor vi ble mottatt som “dronninger”. Vi spilte med “andakt og følelse”. Banen var bare utrolig, vi koste oss skikkelig selv og bunkerne var nesten like dype som dagen før. Enkelte (som meg) fant bunkerne på hvert eneste hull også denne dagen.

Vi hadde strålende vær, litt kjølig men ikke en regndråpe på hele turen.
Og vi satt lenge og vel på hull 19 på Killeen, måtte få med oss stemningen skikkelig.

Vi (har glemt alle bunkerne) er velig klare for en tur til Irland igjen, kanskje til våren.

Og så gleder vi oss til å se Solheim Cup og kunne si “der var vi”

Hilsen Britha og Ragnhild

Reiserelaterte artikler

,

Tur til Gøteborg?

Redaksjonen har mottatt følgende e-post fra Per Sahlin: …
,

Reisetilbud

Via Facebook har vi fått følgende forespørsel/tilbud:   Vi…