Matchplay – finale

Vått og spennende

Finalistene i årets klubbmesterskap i matchplay, Per Frode Haugen og Jon Kittilsen avtalte på mandag å spille finalen på fredag – i dag!

Da hadde vi ikke enda stiftet bekjentskap med Petra (dama til Stomperud), så etter at avtalen var inngått regnet det litt – og litt til.

Kumpanene bestemte seg imidlertid for å spille på våt bane, for som noen svenske greenfee-gjester sa, vannet kan man jo bare slå siden om eller over.

Og for første gang var redaksjonen i en posisjon til å følge finaleballen hull-for-hull fra kl. 14 til kl. 18.

Slik så det ut på fairway på 2-ern

Siden Frode er en mye bedre golfspiller enn Jon, fikk Jon 9 slag av Frode. Og i begynnelsen så det veldig lovende ut for den eldre deltakeren. Frode hadde nemlig fått nerver (eller for mye kaffe), og slo seg bort på de to første hullene, som han “strøyk”. Jon derimot klarte å krangle til seg en bogey på begge hullene og vant dem. Stillingen var 2 opp. På hull 3 lå begge i fairway, men Frode slo et ukarakteristisk dårlig andreslag. Begge fikk bogey, men Jon vant hullet med sitt ekstraslag.

Som vi har lært fra mandagscupen, så tar det ofte Frode et par-tre hull å komme i gang, og på hull 4 slo han et nydelig slag som landet midt på greenen. Jon derimot slo en veik draw som ikke klarte å forsere hjørnet. Ballen ble funnet, men lå så dårlig i vannhinderet at han valgte å droppe i droppesonen. Tredjeslaget var litt for langt, mens Frodes putt ikke var langt fra hullet, og han tok dermed stillingen tilbake til 2 ned (for seg).

På hull 5 slo Jon tre drømmeslag og lå fire meter fra hullet på tre slag, mens Frode hadde vært på mange rare steder. Jon tok hullet og var nok en gang 3 opp. Dagens første delte hull kom på 6-ern, der begge fikk par.

På hull 7 kom lompelandslaget på banen for Jons del. Han slo en rekke virkelig slappe slag, og trengte fem slag på å komme seg på green, mens Frode klarte seg med tre og en to-putt, og så var Jon bare 2 opp.

Nydelige utslag på hull 8 av begge to, men så tullet Jon det til og måtte nøye seg med dobbeltbogey, mens Frode fikk par. Noe av det samme skjedde på hull 9. Jon slo riktignok et bra slag, men det gikk til venstre og han endte opp i vannhinderet ved Lusetjern, mens Frode lå ved hundremetersmerke. Jon endte med å ta en dropp, og fikk dobbeltbogey igjen, mens Frode fikk en enkel par. All square etter 9.

Mye frem og tilbake på første ni altså, der bare ett hull ble delt.

Så var det ut på siste ni. Begge fikk bogey på hull 10, og delte derfor hullet.

På hull 11 lå begge ved siden av hverandre på fairway (hadde ikke slått ut med samme kølle). Frode fikk en toppers, mens Jon slo sitt beste slag for dagen og la ballen i roughen fire meter fra hullet. Det endte med at Jon vant hullet og gikk 1 opp.

På hull 12 rotet begge to. Jon slo tredjeslaget i skogen og måtte droppe, mens Frode misset litt. Det endte med par – bogey og deling. På hull 13, slo begge over green. Frode duffet ikke chippen og fikk par, mens Jon duffet og fikk bogey. Tilbake til A/S.

Denne gangen ble det ikke noen drømmeslag på Jon på det lange par-5-hullet, men bra nok til å matche Frodes par med en bogey og deling. Fortsatt all square. På hull 15 ble det par på begge to og ny deling. Her hadde Jon best sjanse til å ta ledelsen, men birdieputten strøk hullkanten.

Fiskelykke

På hull 15 (6) sto det en kar og fisket. Han fikk to fisk mens vi slo ut. Da vi kom nærmere, viste det seg å være gjedde (men ikke den Øystein Sunde synger om). Vi slo av en prat med fiskeren, som var ute etter ørret, noe han har fått både her, i bekken og i begge puttene ved hull 11.

Fortsatt likt altså da de begynte på de to siste hullene, der Jon hadde slag på både hull 16 og 17. Begge slo seg trygt til midt på fairway på hull 16. Jon bommet litt på andreslaget og havnet foran bunkeren. Frode slo et halvdårlig slag og ble liggende i litt lenger opp i skråningen. Alle tiders anledning for Jon altså til å benytte seg av det ekstra slaget til å skaffe seg en fordel. Så blir det kollaps. Den nokså lette pitchen opp på greenen blir kort, og ballen ruller ned i bunkeren. Den trenger han to slag for å komme seg ut av, mens Frode pitcher sikkert to og en halv meter forbi hullet. Jon slår en meget bra langputt, men den er akkurat litt for kort (10 cm). Frode har derfor 2 slag for å vinne hullet. Han benytter sjansen godt og setter parputten sikkert. 1 opp til Frode med to hull igjen.

På hull 17 slår Frode utslaget litt for langt til venstre og blir liggende foran skogen. Jon tar frem driveren, men slår nok en søknad til lompelandslaget, men ballen går rett og får litt rull, slik han blir liggende midt i faiway med ca. 130 meter igjen til flagget, på høyde med Frode.

Jon bommer på ballen (nesten) og ballen havner i rødt ca. 70 meter fra flagget. Ballen er imidlertid spillbar. Frode prøver å gå over skogen, men kommer borti noen grener. Ballen kommer seg imidlertid gjennom skogen og legger seg 20 meter fra greenen.

Jon slår tredjeslaget opp på høyde med Frodes ball. Frode slår en dårlig pitch og kommer akkurat ikke frem til green. Jon slår også en dårlig pitch og når heller ikke frem til green. Begge ligger imidlertid bare rett utenfor og har brukt henholdsvis 3 og 4 slag dit. Jon har et slag ekstra, men siden han er 1 ned, er ikke deling bra nok. Så han setter chippen i hullet for bogey. Frode stryker så vidt forbi, og Jon tar hullet. All square før siste hull.

Puh!

På hull 18 slår Jon et dårlig utslag som går til venstre ned bakken og ikke en gang når frem til fairway. Frode derimot slår en kremdrive som lander rett før den høyre kamelpukkelen. Jon prøver ikke å slå seg inn på greenen, som han vet er for langt unna med slag fra roughen. Han slår seg derfor med vilje frem til bunkeren, der han vet han kan få en fridropp. Frode drar med seg ballen mot høyre (husk han spiller links), og innspillet blir alt for langt. Ballen blir liggende på øvre platå, mens flagget står på nedre. Jon øyner fremdeles en liten mulighet.

Det som normalt skulle være en enkel pitch til greenen, blir imidlertid duffet, og han kommer ikke helt frem, slik at det blir en chip mot pinnen. Frode slår en god førsteputt, men det som er igjen er langt fra noen gimmie. Når Jon så bommer på sin putt, er løpet kjørt, og Frode setter parputten sikkert for seieren.

Det ble altså en ganske spennende match. Ingen av finalistene spilte spesielt bra. Hadde det vært stableford, hadde Frode fått 30 og Jon 29 poeng.

Graturerer til Frode med nok en seier.

Finalistene kom til finalen på denne måten:

 

En av finalistene ble svett, gitt (finalistselfie)

Frode:

  • Slo Pål Valheim 1 opp
  • Slo Egil Sørset 2/1
  • Slo Ådne Trygg 4/3

Jon:

  • Slo Kristian Bjerve 2/1
  • Slo Stine Torgersen 3/2
  • Slo Finn Ericsson 6/4