Denne artikkelen ble lagt ut samme kveld som turneringen, men ble borte under “the troubles”. Siden vi ikke har noen kladd må vi ta det etter husken (og den er dårlig).
Det var sju deltakere, som fordelte seg på én toerball og en femmerball. Dette var ikke på grunn av at noen hadde blitt uvenner, men heller at to spillere foretrakk å gå ut litt før de andre – de var faktisk ferdig når femmerballen kom til hull 3. Slikt er ikke noe problem på mandagstreff, for der står fleksibiliteten i høysetet.
Den litt labre deltakelsen kan kanskje skyldes at noen hadde latt seg lure av mørke, truende skyer. Dem som gjorde det, kan bare gremme seg, for forholdene var alldeles forteffelige. Det ble riktignok bestemt at det var ballplassering ved behov, slik at ingen skulle behøve å slå med jordbefengt ball, men det var egentlig ikke nødvendig, for banen hadde tatt greit unna det regnet som hadde kommet i forveien.
Nok om det. Vi kåret en verdig (og glad) vinner. Ronny Waagenæs var meget stolt av å gå en runde uten “stryk” på svært lenge, og ble belønnet med 16 poeng. Det viste seg å holde med ett slags margin til Jon Kittilsen og Petter Tomren.