25. juni 2022 – For første gang ble det spilt monsterturnering på Krokhol.
Mange andre baner har gjort det før, på forskjellig vis. På Krokhol var monsteret altså å spille 27 hull på samme dag: fra hvit tee, gul tee og rød tee.
Dette ble nok ansett for altfor krevende for de aller fleste, for deltakelsen var ikke storartet: 8 spillere i klasse A, 7 spillere i klasse B og 0 i klasse C, med andre ord til sammen 15.
Forholdene kunne ikke ha vært bedre, med strålende sommervær (heldigvis med litt skydekke det meste av dagen) og en bane som bare blir bedre og bedre, så de som ikke ble med kan bare gremme seg! Det gikk fint som bare det å spille 27 hull på rappen, selv for konkurransens eldste deltaker (selv om han fikk krampe i hendene da han kjørte hjem).
Resultatene var veldig sprikende, spesielt i B-klassen, så vi begynner med den.
Vinneren gikk 11 under par (-11), mens han som tok 7. plassen gikk på +31. Det er en differanse på 42 slag (riktignok netto) – det er en hel ni-hullsrunde det.
For å bli litt statistisk, så var gjennomsnittsrunden i B-klassen +10, med et standardavvik på 13. Dette er et meget høyt tall for statistikere. Standardavvik er vanlig et ett-tall pluss desimaler.
Vinneren hadde altså en score som var 21 slag bedre enn gjennomsnittet for klassen – da snakker vi om utklassing.
Mannen som sto for utklassingen var den alltid blide Samuel Dirdal-Gustad.
Han spilte med et hcp på 28,4, noe som ga et SH på 32 (på gul/hvit), så han hadde med andre ord mange mottatte slag, men leverte altså til de grader.
Seiersmarginen i B-klassen ble 6 slag, fordi Øystein Hellberg, “had a hell of a” avslutning fra rød tee, der han avsluttet med tre birdier på de fire siste hullene for -5, noe som også ble hans resultat for turneringen. Rødt er gøtt.
Derfra var det et hav av avstand til han som tok trejdeplassen, nemlig Dag Raaum. Han lå på par etter 18 hull (det samme som Øystein altså), men kollapset da han måtte spille fra rød tee: 9 over par, og det ble også sluttresultatet hans. I skuffelsen over prestasjonen på de siste ni, dro Dag rett hjem, og var ikke til stede for å motta denne flotte premien.
Det var ikke like stor spredning på scorene i A-klassen – kun 13 slag mellom nr. 1 og nr. 8. Det var bare to slag som skilte de fire beste.
Ronny Waagenæs er i form om dagen og, til tross for et dokumentert feilslag fra hvit tee på 2-ern, som førte til en trippelbogey, gjennomførte med stil og avsluttet hvit/gul på 70, altså -2. Han sikret seieren med en par-ytelse fra rød tee.
De gamle var eldst i dag, for i likhet med Ronny, er Lars Sandberg kvalifisert til å være medlem av Norsk Senior Golf (aldersgrense 50). Lars gikk hvit/gul på +2, men var tydeligvis i fin flyt etter å ha avslutte de tre siste hullene -1, for han gikk da hen å spilte -3 fra rød tee. Sluttresultatet ble altså -1, og bare ett slag bak Ronny.
Erlend Bærø tok tredjeplassen etter dagens mest jevne prestasjon. Han gikk på par fra hvit, gul og rød, og da selvfølgelig også sammenlagt. Scoren var den samme som Jostein Olafsen, men Erlend har lavere spillehandicap, og fikk derfor tredjeplassen.
Noen tanker:
Neste gang, hvorfor ikke sette det opp som tre 9-hullsrunder? Og premiere både best fra hvit, beste fra gul og best fra rød, for å gjøre konkurransen mer interessant for dem som fikk en dårlig start.
For øvrig hadde det vært hyggelig, til tross for at vi alle har et konstant behov for baller, om det hadde vært mer “varige” premier å dele ut til dem som fortjente det. Whisky-glass synes vi (redaksjonen) for eksempel er veldig praktiske premier.
Noen annet enn opphavsmannen som synes disse “scorekortene” er en god idé?
Vi går altså ut i treerballer, der vi skal føre score på telefon, med en skriftlig reserve- og kontrolløsning for alle i ballen.
Så får vi altså utlevert et scorekort for spill mellom to spillere, som ikke har all informasjon vi er vant til, f.eks. indeksen på hullene.
I tillegg er det skrevet ut på dårlig 80 g papir, i stedet for kvalitetspapiret som scorekortene vanligvis skrives ut på.
Vennligst slutt med denne tåpeligheten.
