En studie i kontraster

Oktober 2011 – Vi har fått følgende reisebrev fra Jon Kittilsen, som har vært i California.

Planen med en stopp i Sør-California var å prøve å få spilt Torrey Pines, banen som avholdt US Open i 2008. Det viste seg imidlertid å være uhyre vanskelig å bestille tid på denne banen, som er en kommunal bane i San Diego. Så da bestemte vi oss for å spille noen offentlige baner i Los Angeles-området i stedet. De fleste banene her som man kjenner til fra PGA-touren (som f.eks. Riviera) er private og umulig å komme inn på uten å være sammen med et medlem. Siden det var så mange baner å velge mellom, kunne vi ikke bestemme oss og ba conciergen på hotellet om råd i stedet. Han anbefalte Los Verdes, en kommunal bane på sørsiden av Los Angeles, og Trump National Golf Club. Begge er åpne for publikum, og det viste seg å ikke være nødvendig å bestille.

Solnedgang på Los Verdes.

Vi tok Los Verdes først. Veibeskrivelsen virket enkel nok: Hawthorne Boulevard sørover og så til høyre på Los Verdes Drive. Men… her er det viktig å holde tungen rett i munnen, for det viste seg at det var mange veier med likelydende navn, så vi tok til høyre på Palos Verdes Drive, og kjørte opp og ned, frem og tilbake, uten å finne noen golfbane. Inn og ut av en labyrint av en villabebyggelse. Til slutt fant vi en bane, men det viste seg å ikke være den rette. I proshoppen fikk vi imidlertid vite hvordan vi skulle kjøre.

Omsider kom vi frem, to timer senere enn beregnet, og fikk tildelt en tid. Flott beliggenhet langs kysten med utsikt over Stillehavet. Treningsgreenen var meget rask. Oj-oj, tenkte vi. Rimelig var det også, $17 (kr. 100) for greenfee og $3 for leie av tralle.

Like etter bar det ut sammen med tre hyggelige unggutter. De spilte konkurransegolf for sin high school, og ville gjerne spille fra blå tee (tilsvarende hvit i Norge), og da kunne jeg jo ikke være noe dårligere. Første hull var et kort par-5-hull. Utslaget uten oppvarming gikk sånn noenlunde rett og vi kom oss inn på 3 slag. Langputten gikk i. Bra birdie-åpning.

Dessverre gikk det ikke like bra i fortsettelsen. Guttene jeg spilte med fortalte at dette visstnok var den nest travleste golfbanen i California. Her var det ikke tegn til jåleri, og det var fritt frem for alle uansett ferdighetsnivå og antrekk. Derfor gikk det også veldig tregt, og vi rakk ikke mer enn 9 hull før mørket senket seg. Grei score og en hyggelig opplevelse var det likevel.

Dagen etter bega vi oss til Trump National Golf Club. Ta en kikk på videoen på hjemmesiden deres. Her har egoet til Donald Trump virkelig satt sitt preg på det hele. Denne gangen fant vi greit frem. Sørover på en av freewayene til San Pedro, der vi fikk utsikt til kjempehavnen i Los Angeles (verdens 5. travleste) og så til banen. Kontrasten til Los Verdes var stor. Her ble bilen parkert for deg og baggen fikk du slett ikke lov til å behandle selv. I proshoppen ble vi møtt av starteren, som forklarte oss hvordan vi skulle kjøre til drivingrangen og veien til første tee. Her var golfbil inkludert i prisen, og den hadde selvfølgelig GPS.

Flott driving range

Dette er også en såkalt ”pay and play”-bane som alle kan spille. Ingen spurte om noe handicapsertifikat. Men dyrt er det. Vanligvis koster det $270 (ca. kr. 1600), men akkurat nå var det ”tilbud”, så vi fikk slippe til for $150. I tillegg fikk vi en kupong for nok en runde for samme pris (hvis det er noen som skal den veien før april 2010 så er det bare å ringe).

Jeg ble satt opp i en flight sammen med to unge amerikanere av koreansk opprinnelse. De hadde aldri spilt banen før heller, men var nok ganske gode og hadde valgt å spille fra blå (hvit) tee de også. Da var det bare å henge seg på, selv om jeg fryktet at det kanskje ville bli litt vel vanskelig for en høyhandicapper som undertegnede. Været var strålende og utsikten slående, et speilblankt Stillehav med Catalina Island i det fjerne.

Hull 18 på Trump National

Banen viste seg å være ganske krevende. Slo du litt skjevt så var ballen borte i tornebusker. På mange hull var det dessuten nødvendig å slå over ganske lange områder med slike tornebusker for å i det hele tatt komme seg på fairway. Dette strevde vi til tider med å klare, så det ble en del mistede baller, og en heller dårlig score, men vi kom oss da tilbake til klubbhuset med to baller igjen i baggen. Flott opplevelse, men det spørs vel om det egentlig er verdt prisen. Så bra er ikke banen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

twelve + six =